Okei, nå er jeg ferdig med å late som alt er fint. For det er det ikke. I dag eller i kveld er alle ute og fester og har det gøy sansynligvis. Bortsett fra meg, i kveld skal jeg sitte inne å dø innvendig. Jeg orker ikke mer bullshit nå. Jeg fatter ikke at jeg har latt ting bli så ille. Jeg er så sykt ensom. Og det føles som om jeg ikke har noen igjen, ikke én eneste en. Jeg skulle ønske jeg ikke lot meg bli så brukt hele tiden, at jeg ikke ble så glad og involvert i folk så fort. Jeg vet ikke lenger hvem jeg skal stole på, hvem som faktisk er der, jeg vet ikke engang hvor jeg har vennene mine eller den gutten jeg er mest glad i. Jeg fatter det ikke. Tårene triller hele tiden. Jeg har virkelig mistet alle. Til og med meg selv. Om jeg bare hadde kunnet gå litt tilbake i tid, og gjort noen små endringer, da hadde ting vært bedre. Jeg sier ikke at jeg angrer på noe jeg har gjort, for det gjør jeg generelt ikke. Det har ikke noe poeng. Men med noen små endringer hadde jeg kanskje sittet igjen med fler mennesker i livet mitt enn det jeg nå gjør. Blir ting verre fra og med nå, har jeg mistet alt håp. Jeg sitter igjen med ett siste håp nå. Blir ting verre nå, er jeg ferdig.
